Dag: 14. november 2017

å skal vi gå ut?
å blaute såler skråler i gangene.
les langsomt så forstår du kanskje marianegropen. et dypt dikt.
 
leave me be.
drikk et blått øye.
å den syngende, gyngende fink:
 
(prøv litt hardere for din egen skyld, ingen andre bryr seg)
å stjel min syngende, gyngende fink og bli spist opp.
å din egenart er hellig.
 
kan din far forstå å forsvinne fra?

indre emigrasjon til en indre krets av putrende røde pærer.
ikke noe fortsette med å fortsette.
i mørkningen leder trærne an, i bruset, i stilla.
 
gir du oss dine meninger, kan vi skape en bedre opplevelse for deg.
å det gir ikke mening, sier ungdommen, mens verden minker.
lithiumsdrevet sæd.
 
å selvpleierne.
kan jeg be om å ikke siteres for noe jeg har sagt?

å diktonius beskjærte kjærligheten for å gro.
å brett opp armene og ta overgrep.
å spekulerere i å appropriere det mulige og ikke-eksisterende.
 
er alt en gåte? nei, bare sånt som ikke har svar.er alt en gåte? nei, bare sånt som ikke har svar. er alt en gåte? nei, bare sånt som ikke har svar.
ingen tegn på at noen er her.
ikke gå og lengt livet bort.
 

tiden gikk, tiden går, han kom ikke tilbake.
tårene blir tørrere med årene, det er saltet.
individuerer for å være mindre alene.
 
indre emigrasjon til en indre krets av putrende røde pærer.
og sier det som det er.
å som barn smelle demonstrativt med dører.
 
å det stikker i nesa bare jeg hører ordet linjer.
(alt godt).
gå baklengs hjem.
 

gå baklengs hjem.
alt blir umulig om du skal realisere din tvil.
ikke noe å glede seg til.
 
innskrevet i en historie som gror og gror.
ikke noe å angre på.
å kode er å styre.
 
er glemsel lengsel etter å begynne på nytt?
alt og ingenting betyr ingenting, se dem for deg!
å skal vi gå til vi faller om?
 
gå gjennom forandringer som netter.

glemselens historie, tautologi!
å det gir ikke mening, sier ungdommen, mens verden minker.
intet er mer for deg, enn deg selv.
 
*sangen, skrevet ned kun etter øret*.*sangen, skrevet ned kun etter øret*.
min prehistoriske uunnværlige rustning.min prehistoriske uunnværlige rustning. min prehistoriske uunnværlige rustning.
keen på noe ekstra digg.
 

nå har du ikke mer å gi bort, si bort.nå har du ikke mer å gi bort, si bort. nå har du ikke mer å gi bort, si bort.
det vesentlige må kjempes for.
når sår er arr kommer spørsmålene?
 
biblioteket er prekariatets venterom med fulle magasiner.
gi deg et ord, et redskap å tenke med; rivjern.
(sårbarheten din er tre gaver, du er sår, du er bar, i denne heten).
 

å sette ut en vaktpost der du er lykkelig.
å det må være lov å prøve seg.
å det unevnlige for bukser, livlig fantasi for løgnaktighet.
 
stå og lytt store menneske uuttrykt.
å bestandig lyder fra verbene omkring.
å disse vestseende byene lyser sprengt, skimrer i forurensning (gbg, brgn, glsgw, lsbn).
 
å som barn smelle demonstrativt med dører.