Dag: 25. november 2017

redd kongen, tilby din hest!
du er en enkel engel.
vi forstår ikke ender.vi forstår ikke ender.
 
lei, så lei, gamle skrantende bein i midtgangen.
å brett opp armene og ta overgrep.
å sorry, må gå, det ringer inn.
 
nå har du ikke mer å gi bort, si bort.
å hå hå siden pupper det på seg.
lukten av tørkende ytterplagg på biblioteket.
 

ikke gå for langt i tilkortkommenhet.
å være synlig betyr å ikke vite hva som ses.
inngå i mektige kombinasjoner gjødsel.inngå i mektige kombinasjoner gjødsel. inngå i mektige kombinasjoner gjødsel. inngå i mektige kombinasjoner gjødsel.
 
i pre-barokken fantes ingen tempoanvisninger i partituret.
er alt en gåte?
og for alle på reisefot, denne går ut til dere.
 

i dette landet er folk for rike til forandring.
åpne opp vinduet ta for av deg av luftkvantitet.
i konteksten blir blir uten sammenheng, agenda, og døgnåpent.
 
ingen snø og se det snør ikke.
er du?
i ørkenen under taket av landet.
 
i dette hånfulle ironiske lyset kommer dagen for en natt.
og det ukjente formes etter det kjente.

man kan begynne å gråte av sine egne tanker.
tanken er hellig.
nå har du ikke mer å gi bort, si bort.
 
spindelvevet glinser som greinens hår i sola.spindelvevet glinser som greinens hår i sola.
det var den dagen du fant en sentrumsgavekort på to tusen
bonden tygger lepper på vei til aftensmat.
 
å de personlige pronomen kan du få.

kostnad eller investering?
tranene dekker jordskorpa, blyge satelitter.
myten om livet på jorden er sanndrømt.
 
når regnet overdøver samtalene.
the big winners have been man’s companions.
grensene er ikke tydelige.
 
lager, vokser innuti, hever, farges.
man er innvandrer for alltid.
hvem har ikke et avgrensningsproblem?
 
tiden gikk, tiden går, han kom ikke tilbake.

grunnforholdene synker.
å med alle dine utbrudd på post.
spøkelsene deler økonomien med øks.
 
å dette er året folk igjen diskuterer rundt middagsbordet, 2018?
mennesker har munn og klov.
regn eller snø, et sted i nyrene.
 
spørsmålet om kjærlighet er et spørsmål om skjebne.
som noe allerede har vært mulig.
bare stå og lytt til det store menneskelige uuttrykte.
 

det du glemmer og vil tenke deg til.
å bestandig ha ansvar for livsførselen.
og dette, som andre rom, et løfte som dør.
 
å det må være noe mer?
bare deilige mennesker morer seg.
du bruker å pryde deg.
 
*denne filen er forfatterens egen tolkning*.
å hå hå siden pupper det på seg.
å disse ordene er ikke nytteløse, de bør benyttes.
 

ut fra noen allegoritmer du ikke forstår; elsker.
og det ukjente formes etter det kjente.og det ukjente formes etter det kjente. og det ukjente formes etter det kjente. og det ukjente formes etter det kjente.
og så sånn da du, du skal ule som en månebedotten hollywoodulv den dagen!
 
i ørkenen under taket av landet.
i vinden uten krefter stilt overfor ordene.

len deg ikke for lenge mot meg, du blir sånn.
la oss alle ut av den døsige tilstanden
kan din far forstå å forsvinne fra?
 
å dere har slukt lyset.
gi deg et ord, et redskap å tenke med; rivjern.
*den er kun beregnet til privat bruk*.
 
(du var liten og skremt).
du er frisk som ingenting, skjønn som lys som slukker.
*den er kun beregnet til privat bruk*.
 

du er et barn på åtte eller ni.
og sier det som det er.
vi vil bli enda dyktigere.
 
om igjen.om igjen. om igjen.
i stedet for hullet i øyet.
lei, så lei, gamle skrantende bein i midtgangen.lei, så lei, gamle skrantende bein i midtgangen. lei, så lei, gamle skrantende bein i midtgangen. lei, så lei, gamle skrantende bein i midtgangen.
 
tid er horisontale penger.