konfrontasjon 9.12.17 14:20:00 – 14:20:57

les langsomt så forstår du kanskje marianegropen. et dypt dikt.
å diktet hveser inni deg.
å de personlige pronomen kan du få.
 
å den som venter – er det deg? – henter minner om snart.
drikk et blått øye.
du er frisk som ingenting, skjønn som lys som slukker.du er frisk som ingenting, skjønn som lys som slukker. du er frisk som ingenting, skjønn som lys som slukker.
 

konfrontasjon 9.12.17 14:16:21 – 14:18:48

å sorry, må gå, det ringer inn.
full av fravær så stup ei i meg.full av fravær så stup ei i meg. full av fravær så stup ei i meg. full av fravær så stup ei i meg.
å smitte setningene, allergiske mot hverandre.
 
du burde løpe etter sommerfuglene til du ikke finner veien tilbake.
gå baklengs hjem.
å charles darwin fant opp den moderne kontorstolen.
 

konfrontasjon 9.12.17 14:13:53 – 14:16:00

å bom fast.
å selv være noxagt før det er for sent å angre.
å stolleke rundt de voksnes bord.
 
å sette ut en vaktpost der du er lykkelig.å sette ut en vaktpost der du er lykkelig.
å det stikker i nesa bare jeg hører ordet linjer.
du elsker fire ord. på tide å oppdatere.
 
å de personlige pronomen kan du få.
sola digger solo – nei cola!

konfrontasjon 9.12.17 14:10:56 – 14:12:51

å tørre såler lusker i gangene.
grunnforholdene er silke.
grunnforholdene er silke.
 
å skal vi gå til vi faller om?
å din egenart er hellig.
å den syngende, gyngende fink:
 
å selv være noxagt før det er for sent å angre.
å dere har slukt lyset.
å seile drager for luftvåpenet,
 
å bestandig ta ansvar for å henge sammen.

glemsel 9.12.17 14:07:55 – 14:10:05

lei, så lei, gamle skrantende bein i midtgangen.
skaper nye verdier i det umulige.skaper nye verdier i det umulige. skaper nye verdier i det umulige.
som noe allerede har vært mulig.
 
med hud og ikke mer, hår og aldri igjen.
bakers gonna bake.
lei, så lei, gamle skrantende bein i midtgangen.
 
gjess høres faktisk ut som badeender.

hendelse 9.12.17 14:03:49 – 14:07:02

enhver begrensning er hellig.
i pre-barokken fantes ingen tempoanvisninger i partituret.
ingen stasjon, ingen rast.
 
ingen kan ha en sjel alene, en grein.
utvikling gjør ikke seg selv, ei heller modenhet.
er du ikke enig, ta ditt dikt og gå.
 
den dagen vinden krykker gangen.
om ikke godt finnes, hvorfor gjør det vondt?
å jages av villsvin på en trimma moped.
 

glemsel 9.12.17 11:59:59 – 12:02:29

livet din begynner.
som noe allerede har vært mulig.
sola kaster opp himmelretningene.
 
rognebær, trærne, besøk, skogsduer, på svift vift.
natta er øm.
spindelvevet glinser som greinens hår i sola.
 
grensene er ikke tydelige.
syng meg din fortvilelse.
lengst nedi lungene puster ungene.
 
regn eller snø, et sted i nyrene.

konfrontasjon 8.12.17 16:19:14 – 16:26:44

len deg ikke for lenge mot meg, du blir sånn.
å din forjagede hukommelse.
jeg har ikke sagt det sier jeg jo.
 
å sparke kokken og servitøren og få et flott sted!
*angen skrevet ned etter nesa*.
(sånn må du ikke svikte).
 
å de personlige pronomen kan du få.
å din egen art skal slutte å ligne på samme linje.
å det verste med å vente er svaret.
 

glemsel 8.12.17 16:00:05 – 16:01:11

landskap med hender.
kjære lørdag, du er min favoritt.
nøden lurer like rundt hjørnet.
 
skyggen på snøen, tynget av blikk.
mange mennesker opplever ikke kjærlighet.
gjess høres faktisk ut som badeender.
 
spørsmål forblir gjeld.
lag gudebildet av tre som ikke morkner.
nå har du ikke mer å gi bort, si bort.
 
spindelvevet glinser som greinens hår i sola.

glemsel 8.12.17 15:49:04 – 15:50:05

stolt ligge nede i protest.
som håp brister kommer vinteren.
skjærene hopper inn verandadøren, spiser stearinen, stjeler aluminiumen.
 
falurød viser lagene sine tydelige.
mennesker har munn og klov.
lei, så lei, gamle skrantende bein i midtgangen.
 
morgenen er prunkløs, nesten normalglobal.
vi kan fortsatt utplyndres.
summing i regnet når himmelen spoler forbi.