glemsel 4.11.17 15:25:48 – 15:27:46

vi forstår ikke ender.
som håp brister kommer vinteren.
vanlige mennesker vil rømme.
 
man kan lære seg å stole på magefølelsen.
med hud og ikke mer, hår og aldri igjen.
nå har du ikke mer å gi bort, si bort.
 
se normal ut!
å det som en gang var.
de svenske sommerstugenes rød er to hundre år.
 
mangler muliggjør.

glemsel 4.11.17 15:09:51 – 15:12:16

bladene falmer, stivnede flammer.
da du kom kunne du ingenting.
tid er horisontale penger.
 
skjærene hopper inn verandadøren, spiser stearinen, stjeler aluminiumen.
latterlig viser seg i tiden, vokser.
mista piffen, blei paff som ei padde.
 
man kan åke i väg i alle fall så är det.
stillhet hva er det?
templer i ruiner / to søstre, graven / flukten til egypt.
 

konfrontasjon 4.11.17 15:02:08 – 15:04:21

(forminsker språkets rolle uten vold).(forminsker språkets rolle uten vold). (forminsker språkets rolle uten vold).
leseren forstod jeg er til hjelp.leseren forstod jeg er til hjelp. leseren forstod jeg er til hjelp.
tid er vertikal og spurvene.
 
man kan lære seg å stole på magefølelsen.
tankene rakner til frynsete kanter.
hammer mot kopper.
 

hendelse 4.11.17 14:39:14 – 14:41:22

en gang er aldri.
nøden lurer like rundt hjørnet.nøden lurer like rundt hjørnet.
tranene står i stråene, står på et bein.
 
falurød viser lagene sine tydelige.
sola kaster opp himmelretningene.
skrittene følger slagene.
 
man kan åke i väg i alle fall så är det.
å skal vi gå til vi faller om?
å do not feed the birds på flyvingen.
 

glemsel 4.11.17 14:36:10 – 14:38:28

spøkelsene bor så nær oss.
se normal ut!
sand i den ene, sludd i den andre.sand i den ene, sludd i den andre.
 
bonden tygger lepper på vei til aftensmat.
halvt som mandag, halvt som morgen.
å den syngende, gyngende fink:
 
stolleken rundt de voksnes ord.
(sånt må man ikke tro på)
svaret vi alle ikke har ventet på.
 
å det kan godt være noe mer.

hendelse 4.11.17 14:18:09 – 14:20:55

endelig, måtelig, virkelig uten u.
gjess høres faktisk ut som badeender.
gå baklengs hjem.
 
barn synger i snøhule. niigata prefekturet. honshu. japan. 1956.
å det foregående er både bønn og befaling.å det foregående er både bønn og befaling. å det foregående er både bønn og befaling. å det foregående er både bønn og befaling.
gullfisken spøkte fra plastpose til alvor.
 

hendelse 4.11.17 14:15:09 – 14:18:00

instajentene poserte de syv sanser.
innrømmelser er på rømmen, vi lukker dem inni oss.
isen løfter lyset skarpt.
 
inngå i mektige kombinasjoner gjødsel.
om forlatelse?
alt du egentlig aldri mer skal oppleve i en sky.
 
også sånt som ikke finnes er utbyttbart.
intet er mer for deg, enn deg selv.
er alt en gåte?
 
it opens under our feet, nature loves to hide.

konfrontasjon 4.11.17 14:13:26 – 14:14:47

du er en enkel engel.
barn synger i snøhule. niigata prefekturet. honshu. japan. 1956.
individer unndrar seg sammenhengens støvsuger.
 
å blaute såler skråler i gangene.
øyet er ei linse.
du er en enkel engel.
 
instajentene poserte de syv sanser.
å det gir ikke mening, sier ungdommen, mens verden minker.å det gir ikke mening, sier ungdommen, mens verden minker.

hendelse 4.11.17 14:11:43 – 14:13:18

om og om og om igjen om.
en viltvoksende seng.
å forestille seg framtidsmennesker gjør vondt.
 
åpne opp vinduet ta for av deg av luftkvantitet.
gresset rimer på trosten fra i fjor.
i pre-barokken fantes ingen tempoanvisninger i partituret.
 
full av fravær så stup ei i meg.
*denne filen er forfatterens egen tolkning*.
grunnforholdene er silke.
 

hendelse 4.11.17 14:01:21 – 14:04:32

etter stadige tildragelser, la sjokket seg ned for å råtne.
interiør uten venner.
ikke noe mer å hente.
 
plastembalasje og kebabrester,
utvikling gjør ikke seg selv, ei heller modenhet.
erfaringen løser seg opp.
 
i barokken fantes ikke barokken, eller bar rock.
imorgen og imorgen, imorgen.
å det går ikke an å si det som det er.