Dag: 9. desember 2017

å kode er å styre.
bakers gonna bake.
tiden ordnet i sirkler som o og 8 og ∞.
 
svulmer av oppsparte midler innfor natten.
interiør med tenner.
ingen snø og se det snør ikke.
 
vinden streifer gjennom veggene.
i pre-barokken fantes ingen tempoanvisninger i partituret.
kostnad eller investering?
 
er du sulten?
man kan begynne å gråte av sine egne tanker.

og så sånn da du, du skal ule som en månebedotten hollywoodulv den dagen!
en dag gå på vinden uten krykker.
ikke noe mer å hente.
 
en lykkekilde bør man vaske seg i.en lykkekilde bør man vaske seg i. en lykkekilde bør man vaske seg i. en lykkekilde bør man vaske seg i.
intet er mer for deg, enn deg selv.
i mørkningen leder trærne an, i bruset, i stilla.
 

oljeposer ligger stranda.
ikke gå for langt i tilkortkommenhet.ikke gå for langt i tilkortkommenhet.
ikke gå for langt i tilkortkommenhet.
 
er du sulten?
ikke noe å angre på.
å tenke seg noe som ikke er der, minner om.
 
å tenke seg noe som ikke er der, minner om.
en viltvoksende seng.
iiiik!
 
fiskemåker og flaskepantere roterer verdier opp fra søppekdunkene.

å selvpleierne.
årh ikke kunne legge armene som tanker.
issen = isfjell.
 
i stedet for hullet i øyet.
i pre-barokken fantes ingen tempoanvisninger i partituret.
isen løfter lyset skarpt.
 
å dra på hes er oppsig.
ikke gjør det første og beste.
intet er mer for deg, enn deg selv.
 
og så sånn da du?
ute på jordene dyrkes kjøpesenter og brakkebyer.

vi kan fortsatt utplyndres.
vakre biller på nål.
mennesker har munn og klov.
 
the big winners have been man’s companions.
jorden er en hvit knoke.
dyret uten ansikt, kroppen uten hode.
 
håret blir fett når man bruker lue.
myten om livet på jorden er sanndrømt.
barn synger i snøhule. niigata prefekturet. honshu. japan. 1956.
 

med hud og ikke mer, hår og aldri igjen.
å det verste tangerer det beste.
tiden gikk, tiden går, han kom ikke tilbake.
 
tid er horisontale penger.
lag gudedrikken av veske som ikke flykter.
morgenen er prunkløs, nesten normalglobal.
 
man kan bruke hånda som kopp.
falurød viser lagene sine tydelige.
som noe allerede har vært mulig.
 

jeg blir klam i hendene bare jeg hører ordet linjer.
sårene i samlivet, vi bor rundt i landet.
the big winners have been man’s companions.the big winners have been man’s companions. the big winners have been man’s companions.
 
vakre biller på nål.vakre biller på nål. vakre biller på nål. vakre biller på nål.
spindelvevet glinser som greinens hår i sola.

bare stå og lytt til det store menneskelige uuttrykte.
hagen er et kapittel.
grunnforholdene er silke.
 
å seile drager for luftvåpenet,
å det går ikke an å si det som det er.
å din egenart er hellig.
 
å dette er året folk igjen diskuterer rundt middagsbordet, 2018?
gå baklengs hjem.
mesteparten av livet er venting.
 
barn synger i snøhule. niigata prefekturet. honshu. japan. 1956.barn synger i snøhule. niigata prefekturet. honshu. japan. 1956. barn synger i snøhule. niigata prefekturet. honshu. japan. 1956. barn synger i snøhule. niigata prefekturet. honshu. japan. 1956.

les langsomt så forstår du kanskje marianegropen. et dypt dikt.
å diktet hveser inni deg.
å de personlige pronomen kan du få.
 
å den som venter – er det deg? – henter minner om snart.
drikk et blått øye.
du er frisk som ingenting, skjønn som lys som slukker.du er frisk som ingenting, skjønn som lys som slukker. du er frisk som ingenting, skjønn som lys som slukker.
 

å sorry, må gå, det ringer inn.
full av fravær så stup ei i meg.full av fravær så stup ei i meg. full av fravær så stup ei i meg. full av fravær så stup ei i meg.
å smitte setningene, allergiske mot hverandre.
 
du burde løpe etter sommerfuglene til du ikke finner veien tilbake.
gå baklengs hjem.
å charles darwin fant opp den moderne kontorstolen.