Måned: november 2017

instajentene poserte de syv sanser.
innrømmelser er på rømmen, vi lukker dem inni oss.
isen løfter lyset skarpt.
 
inngå i mektige kombinasjoner gjødsel.
om forlatelse?
alt du egentlig aldri mer skal oppleve i en sky.
 
også sånt som ikke finnes er utbyttbart.
intet er mer for deg, enn deg selv.
er alt en gåte?
 
it opens under our feet, nature loves to hide.

du er en enkel engel.
barn synger i snøhule. niigata prefekturet. honshu. japan. 1956.
individer unndrar seg sammenhengens støvsuger.
 
å blaute såler skråler i gangene.
øyet er ei linse.
du er en enkel engel.
 
instajentene poserte de syv sanser.
å det gir ikke mening, sier ungdommen, mens verden minker.å det gir ikke mening, sier ungdommen, mens verden minker.

om og om og om igjen om.
en viltvoksende seng.
å forestille seg framtidsmennesker gjør vondt.
 
åpne opp vinduet ta for av deg av luftkvantitet.
gresset rimer på trosten fra i fjor.
i pre-barokken fantes ingen tempoanvisninger i partituret.
 
full av fravær så stup ei i meg.
*denne filen er forfatterens egen tolkning*.
grunnforholdene er silke.
 

etter stadige tildragelser, la sjokket seg ned for å råtne.
interiør uten venner.
ikke noe mer å hente.
 
plastembalasje og kebabrester,
utvikling gjør ikke seg selv, ei heller modenhet.
erfaringen løser seg opp.
 
i barokken fantes ikke barokken, eller bar rock.
imorgen og imorgen, imorgen.
å det går ikke an å si det som det er.
 

ettertrykket bare øker med årene.
ettertrykket bare øker med årene.
å seile drager for luftvåpenet,
 
etter stadige tegn, tildragelser, la sjokket seg.
gi deg et ord, et redskap å tenke med; rivjern.
ettertrykket bare øker med årene.
 
gå baklengs hjem.
og da trenger vi din hjelp.
*regnet er til privat forbruk*.
 
gullfisken spøkte fra plastpose til alvor.

vi kan fortsatt utplyndres.vi kan fortsatt utplyndres. vi kan fortsatt utplyndres.
i steget, på flyttefot, under en istrapp.
i steget, på flyttefot, under en istrapp.
 
åj.
øyet er ei linse.
årh ikke kunne legge armene som tanker.
 
ettertrykket bare øker med årene.
ikke noe fortsette med å fortsette.
vekslende stemmer blåser forbi og i det stille.vekslende stemmer blåser forbi og i det stille. vekslende stemmer blåser forbi og i det stille.
 

når regnet overdøver samtalene.
jeg går på min klokke.
redd kongen, tilby din hest!
 
håret blir fett når man bruker lue.
lei, så lei, gamle skrantende bein i midtgangen.
vi kan fortsatt utplyndres.
 
lag gudsfrykten av speil og rep.
som noe allerede har vært mulig.som noe allerede har vært mulig.
summing i regnet når himmelen spoler forbi.
 

når regnet blir latter.
mennesker har munn og klov.
morgenen er prunkløs, nesten normalglobal.
 
spørsmål forblir gjeld.
spindelvevet glinser som greinens hår i sola.
stolt ligge nede i protest.
 
myten om livet på jorden er sanndrømt.
tid er vertikal og spurvene.
når regnet overdøver samtalene.
 
redd kongen, tilby din hest!

tid er vertikal og spurvene.tid er vertikal og spurvene. tid er vertikal og spurvene.
lei, så lei, gamle skrantende bein i midtgangen.
falurød viser lagene sine tydelige.
 
skjærene hopper inn verandadøren, spiser stearinen, stjeler aluminiumen.
skumringen tar noen minutter, røyker ut meningen.skumringen tar noen minutter, røyker ut meningen. skumringen tar noen minutter, røyker ut meningen.

og for alle på reisefot, denne går ut til dere.
lengselene kommer med medbrakt spade å begraves med.
jorden er en hvit knoke.
 
tranene dekker jordskorpa, blyge satelitter.
mennesker med munn og lov.
svulmer av oppsparte midler innfor natten.svulmer av oppsparte midler innfor natten. svulmer av oppsparte midler innfor natten. svulmer av oppsparte midler innfor natten.