hendelse 22.11.17 15:42:27 – 15:44:12

ikke noe framtid å se tilbake på.
å bade er det syvende beste du vet.
å dra på hes er oppsig.
 
iver finnes, og brått ingen.
ohoi.
ikke gå og lengt livet bort.ikke gå og lengt livet bort. ikke gå og lengt livet bort.
 
ingen tegn på at noen er her.
i enhjørningens hjørne isbjørn, torsk og kjempepanda.
individer unndrar seg sammenhengens støvsuger.
 

konfrontasjon 22.11.17 13:25:19 – 13:26:15

barn synger i snøhule. niigata prefekturet. honshu. japan. 1956.
gresset rimer på trosten fra i fjor.
å den som venter – er det deg? – henter minner om snart.
 
beklager at jeg har lovet ting jeg ikke kunne holde.
du er frisk som ingenting, skjønn som lys som slukker.
2019 er året vi må gjøre noe for å unngå krig.
 
(prøv litt hardere for din egen skyld, ingen andre bryr seg)

hendelse 22.11.17 13:23:26 – 13:25:06

ikke kunne legge armene som tanks.
å charles darwin fant opp den moderne kontorstolen.
2019 er året vi må gjøre noe for å unngå krig.
 
du er resistent mot meg som antibiotika.
lukten av tørkende ytterplagg på biblioteket.
å selvpleierne.
 
å denne byen har bare bitet andre byer.
å diktonius kjente kjærligheten og sa hvis lyset tar oss.

konfrontasjon 22.11.17 13:20:30 – 13:22:03

å spekulerere i å appropriere det mulige og ikke-eksisterende.
altetende som mandagsmorgen.
å som barn smelle demonstrativt med dører.
 
å bompenger over styx (dødselven din ignorant!).å bompenger over styx (dødselven din ignorant!). å bompenger over styx (dødselven din ignorant!).
å stjel min syngende, gyngende fink og bli spist opp.
du er et barn på åtte eller ni.
 

konfrontasjon 22.11.17 13:17:22 – 13:20:18

du går i englenes skyer.
husk å trykke på boka (fjernkontrollen) for å skifte vers!
å beklager at jeg har lovet ting jeg ikke kunne holde.
 
barn synger i snøhule. niigata prefekturet. honshu. japan. 1956.
kanskje kicker vi på din idé og tar den i bruk?
det beste i livet finns ikke i gjerningsøyeblikket.
 
følg pengene til makuleringsmunnen.

glemsel 22.11.17 12:06:15 – 12:12:12

da du kom kunne du ingenting.
nå har du ikke mer å gi bort, si bort.
orker nesten ikke lese.
 
ettertrykket bare øker med årene.
jeg legger meg bestandig ned på linjer,
stolleken rundt de voksnes ord.
 
å disse ordene betyr noe annet, se hva som skjer.
å blaute såler skråler i gangene.
å dere har slukt lyset.
 
åpne opp vinduet ta for av deg av luftkvantitet.