konfrontasjon 8.11.17 19:53:33 – 19:55:21

(du var liten og skremt).
*denne filen er forfatterens egen tolkning*.
barn synger i snøhule. niigata prefekturet. honshu. japan. 1956.
 
(du var liten og skremt).
len deg mot en bedre gårsdag.
fra denne verden til alltid.
 
sett ut et rykte om vaktposten.
leave me be.
gli inn i deg fra en blå rutsjebane med barberblader.
 
å skal vi gå ut?

glemsel 8.11.17 16:41:32 – 16:42:44

mantra med variasjoner ljomer fra skjermene.
spøkelsene bor så nær oss.
jeg går på min klokke.
 
nå har du ikke mer å gi bort, si bort.
man kan åke i väg i alle fall så är det.
lengselene kommer med medbrakt spade å begraves med.
 
med motivasjon og styrke er alt mulig.
styrke kan skade andre levende vesener.
spørsmål forblir gjeld.
 

hendelse 8.11.17 16:39:28 – 16:41:03

og så sånn da du?og så sånn da du? og så sånn da du?
å kode er å styre.å kode er å styre. å kode er å styre.
er du du eller er du jeg?
 
endelig, måtelig, virkelig uten u.
å dra på hes er oppsig.
en projektorpære slukner sakte.
 
er du mett?
også bare går du ut på gaten på historisk enestående manér, som ingenting.
åj.
 
enhver begrensning er hellig.

konfrontasjon 8.11.17 16:35:42 – 16:36:50

å stjel min syngende, gyngende fink og bli spist opp.
husk å trykke på boka (fjernkontrollen) for å skifte vers!
å stolleke rundt de voksnes bord.
 
å det unevnlige for bukser, livlig fantasi for løgnaktighet.
å spør støvet:
å smitte setningene, allergiske mot hverandre.
 
du er en enkel engel.
*sangen, skrevet ned kun etter øret*.

glemsel 8.11.17 16:20:59 – 16:22:40

man kan åke i väg i alle fall så är det.
mennesker med munn og lov.
sola dupper som gammelt øye i hinne.
 
spørsmål forblir gjeld.
det vesentlige må kjempes for.
spindelvevet glinser som greinens hår i sola.
 
se normal ut!se normal ut! se normal ut!
bakers gonna bake.
spørsmålet om kjærlighet er et spørsmål om skjebne.
 
sola dupper som gammelt øye i hinne.