Måned: november 2017

lent inn til to.
jeg går på min klokke.
forsøk eller for svak?
 
man er flyktning i to år.
er du mett?
katten leker med rotten og lar den blø i hjel.
 
tiden gikk, tiden går, han kom ikke tilbake.
instajentene poserte de syv sanser.
å demme inne stemninger, leve ganske a4.
 
i venten på det kritiske øyeblikket.
kan jeg få mer ledning i monitor, pliz.

et sted har en jente ei pute over hodet.
det du glemmer og vil tenke deg til.
er du ikke enig, ta av deg skoene og gå.
 
krykken støtter opp et gjerde.
og det er min feil, så unnskyldningen blir gratis.
fordi han visnar, blomen mot hausten.
 
om vi bare ble til det vi elsker.
ordene er minelagte.
selv den største lidelse kalles lidelse.
 

(sånt må man ikke tro på)
å diktonius kjente kjærligheten og sa hvis lyset tar oss.å diktonius kjente kjærligheten og sa hvis lyset tar oss. å diktonius kjente kjærligheten og sa hvis lyset tar oss.
å som barn smelle demonstrativt med dører.
 
halvt som mandag, halvt som morgen.
grunnforholdene synker.grunnforholdene synker. grunnforholdene synker. grunnforholdene synker.

ikke noe spør om lov.
en ugle satt på neshornhodet i et tjern.
det var den dagen du fant en sentrumsgavekort på to tusen
 
som det fremgår av eggene.
å motstanderen er mestertyven i forkledning på samme banehalvdel.
å diktet hveser inni deg.
 
da du kom kunne du ingenting.
fralandsvind henover ditt sinn, gin,
å selv være noxagt før det er for sent å angre.
 

ikke føkk opp søkehistorikken min!
man er flyktning i to år.man er flyktning i to år. man er flyktning i to år.
tiden gikk, tiden går, han kom ikke tilbake.
 
tanken er hellig.
ikke føkk opp søkehistorikken min!
mange mennesker opplever ikke kjærlighet.
 
stryk steinene med hendene,
mennesker skifter størrelse rett før de sovner.

spindelvevet glinser som greinens hår i sola.
man kan bruke hånda som kopp.
*ung kvinne blir funnet brutalt drept ved sognsvann i oslo*.
 
(sårbarheten din er en gave).
ikke noe mer å hente.
les langsomt så forstår du kanskje marianegropen. et dypt dikt.
 
innrømmelser er på rømmen, vi lukker dem inni oss.
en viltvoksende seng.

du er frisk som ingenting, skjønn som lys som slukker.
jeg legger meg bestandig ned på linjer,
hagen er et kapittel.
 
gå baklengs hjem.gå baklengs hjem. gå baklengs hjem.
lokalt varsel for flytende regn.
gresset rimer på trosten fra i fjor.
 
du burde løpe etter sommerfuglene til du ikke finner veien tilbake.
barn synger i snøhule. niigata prefekturet. honshu. japan. 1956.

å skal vi gå ut?
å blaute såler skråler i gangene.
les langsomt så forstår du kanskje marianegropen. et dypt dikt.
 
leave me be.
drikk et blått øye.
å den syngende, gyngende fink:
 
(prøv litt hardere for din egen skyld, ingen andre bryr seg)
å stjel min syngende, gyngende fink og bli spist opp.
å din egenart er hellig.
 
kan din far forstå å forsvinne fra?

indre emigrasjon til en indre krets av putrende røde pærer.
ikke noe fortsette med å fortsette.
i mørkningen leder trærne an, i bruset, i stilla.
 
gir du oss dine meninger, kan vi skape en bedre opplevelse for deg.
å det gir ikke mening, sier ungdommen, mens verden minker.
lithiumsdrevet sæd.
 
å selvpleierne.
kan jeg be om å ikke siteres for noe jeg har sagt?

å diktonius beskjærte kjærligheten for å gro.
å brett opp armene og ta overgrep.
å spekulerere i å appropriere det mulige og ikke-eksisterende.
 
er alt en gåte? nei, bare sånt som ikke har svar.er alt en gåte? nei, bare sånt som ikke har svar. er alt en gåte? nei, bare sånt som ikke har svar.
ingen tegn på at noen er her.
ikke gå og lengt livet bort.