Skru på litteraturen

som håp brister kommer vinteren.
mennesker har munn og klov.
nå har du ikke mer å gi bort, si bort.
 
barberblad i den blå rutsjebanen.
kostnad eller investering?
lent inn til et tre.
 
skaper nye verdier i det umulige.
sola dupper som gammelt øye i hinne.
da du kom kunne du ingenting.
 
grensene er ikke tydelige.

vinden streifer gjennom veggene.vinden streifer gjennom veggene.
sola kaster opp på tom mage.
heller ikke dyr dør naturlige døder.heller ikke dyr dør naturlige døder.
 
vi gjorde sånne ting som å tegne hakekors om til vinduer.
foredling eller fordeling?
tanken er hellig.
 
svulmer av oppsparte midler innfor natten.
spindelvevet er ikke dimensjonert for mennesker.

skjæren plager katten for moro skyld.
full av fravær så stup ei i meg.
å din egenart går det ikke å sette fingeren på.
 
vi kan fortsatt utplyndres.
når krigen kom var ikke begynnelsen relevant.
tankene rakner til frynsete kanter.
 
mange mennesker opplever ikke kjærlighet.
la oss alle ut av den døsige tilstanden
svulmer av oppsparte midler innfor natten.
 

nei, det er sant, det er sant.
hammer mot kopper.
du bruker å pryde deg.
 
*lenins lit de parade fotografert*.
*sangen, skrevet ned kun etter øret*.
å bom fast.
 
å skal vi gå til vi faller om?
å det foregående er både bønn og befaling.
å sitt i ro tankespinn!
 
2019 er året vi må gjøre noe for å unngå krig.
å det går ikke an å si det som det er.

full av fravær så stup ei i meg.
å dykk langsomt så forstår du kanskje… marianegropen. et dypt dikt.
å spekulerere i å appropriere det mulige og ikke-eksisterende.
 
å disse ordene betyr ikke noe annet, enn det som skjer skjer.
går gjennom dagens glenne som temperaturen.
(du var liten og skremt).
 
frigjort fra faste skjemaer og avhengig.

å dette er gresk for deg din barbar?
å blaute såler skråler i gangene.
len deg ikke for lenge mot meg, du blir sånn.
 
å stjel min syngende, gyngende fink og bli spist opp.
du er resistent mot meg som antibiotika.
å dere har slukt lyset.
 
å diktonius beskjærte kjærligheten for å gro.
å sorry, må gå, det ringer inn.
å den som venter – er det deg? – henter minner om snart.
 

gi det streit, fortell sannheten,
*ung kvinne blir funnet brutalt drept og støpt inn i fontene i minsk*.
å disse ordhorenes ordre er litt løse.
 
setningene er allergiske, host, host.
kan du komme på to-tre ting du gleder deg til?
bare stå og lytt til det store menneskelige uuttrykte.
 
å det unevnlige for bukser, livlig fantasi for løgnaktighet.

går, gikk, har stått.
sola skylighter glitchen i systemet.
å distrokropper shopper.
 
skal vi gå en tur på motemoloen?
å bestandig ha ansvar for livsførselen.
(du var sliten og glemt).
 
kan du komme på to-tre folk du elsker?
å la heller skoene dine hvile på gulvet.
len deg mot en bedre gårsdag.
 
la oss alle ut av den døsige tilstanden

skrid!
å bestandig ta ansvar for å henge sammen.
selvbeskrevet og selvgjort,
 
å tørre såler lusker i gangene.
god fart!god fart!
(du var gniten og temt).
 
*denne filen er forfatterens egen tolkning*.
*denne filen er forfatterens egen tolkning*.
*sangen, skrevet ned kun etter øret*.
 
å diktet hveser inni deg.

man er flyktning i to år.
sinnsbevegelsen gjennom ansiktshuden.
mennesker med munn og lov.
 
lei, så lei, gamle skrantende bein i midtgangen.
vinden streifer gjennom veggene.
mennesker har munn og klov.
 
man kan begynne å gråte av sine egne tanker.
len deg ikke for lenge mot meg, du blir sånn.
å sende følelsene på potetferie.